VietJetAirs første flyvning til Vietnam via Kasakhstan: Jeg prøvde den nye ruten fra Praha
Fra Praha til Hanoi med én mellomlanding i Kasakhstan. VietJet har lansert sin første direkteflyvning fra Tsjekkia til Vietnam, og jeg var om bord på jomfruturen.
Hvor behagelig er denne reisen? Hva kan du forvente av tjenestene om bord? Og hva skjer egentlig under mellomlandingen i Almaty?
Her er mine inntrykk, praktiske erfaringer og mitt svar på spørsmålet om jeg ville valgt VietJet igjen neste gang.
Er det virkelig en direkteflyvning?
La meg starte med litt terminologi. Selv om ruten har en mellomlanding i Kasakhstan, er det en direkteflyvning.
- non-stop-flyvning = flyvningen går direkte til destinasjonen uten mellomlandinger
- direkteflyvning = kan være non-stop eller ha en mellomlanding, forutsatt at reisen fortsetter med samme fly
- overgang = du bytter fly og gjennomgår alle overgangsprosedyrene
Det viste seg at selv om dette flyet var direkte, var mellomlandingen ikke akkurat behagelig 😅. Men mer om det senere i artikkelen.
Hvordan og når flyr VietJetAir?
Den første flyvningen fant sted 10. oktober 2026, og det var den jeg kjøpte billett til.
VietJetAir flyr fra Praha til Hanoi med en Airbus A330-300, som imidlertid ikke kan tilbakelegge denne strekningen på en sikker måte i ett strekk. Det gjør derfor en mellomlanding i Kasakhstan for å fylle drivstoff.
Ruten går to ganger i uken, og vintertidtabellen er som følger:
- Praha -> Almaty / Almaty -> Hanoi
- 18:25 – 05:10 / 07:00 – 15:05
- Hanoi → Almaty / Almaty → Praha
- 8.50 – 13.25 / 14.55 – 18.35
Hvor mye betalte jeg for flybilletten, og hva inkluderer den?
VietJetAir er et lavprisflyselskap. På den billigste «Eco»-billetten har du kun lov til å ta med ett stykke håndbagasje som veier opptil 7 kg. Ingen måltider, ingen innsjekket bagasje, ingenting.
Jeg valgte «Eco»-prisen og kjøpte en enkeltbillett direkte via nettstedet vietjetair.com.
På hjemreisen fra Asia vil jeg prøve et annet lavprisflyselskap – Scoot fra Singapore til Wien.
Jeg kjøpte billetten kort tid etter at salget åpnet, og den kostet meg rundt 349 euro. Det er virkelig mye, for omtrent en uke senere var det et spesialtilbud på returbilletter for 286 euro.
Standardprisen for returbilletter ligger imidlertid vanligvis rundt 150 euro i Eco-klassen.
Hos VietJetAir kan du velge mellom fire prisklasser.
For den gjennomsnittlige reisende er den største forskjellen mellom den grunnleggende Eco-prisen og Deluxe-prisen, som inkluderer både bagasje og et måltid.
| Pris | Bagasje inkludert | Måltider og setevalg |
|---|---|---|
| Eco | Håndbagasje 7 kg | Begge tilgjengelig mot ekstra kostnad |
| Deluxe | Håndbagasje 10 kg; innsjekket bagasje 40 kg | Varm måltid og setevalg i Economy |
| SkyBoss | Håndbagasje 12 kg; innsjekket bagasje 50 kg | Måltider og prioriterte seter |
| Business | Håndbagasje 18 kg; innsjekket bagasje 60 kg | Måltider og sete i Business Class |
SkyBoss og Business inkluderer også prioritert innsjekking og tilgang til loungen, avhengig av flyplassens fasiliteter.
Hvis du ønsker en innsjekket koffert og et måltid, bør du sammenligne Deluxe-prisen direkte med Eco-prisen, inkludert eventuelle tilleggsavgifter. Med Deluxe er det ingen avgift for endring av flyreise, men du må betale eventuelle prisforskjeller på den nye billetten.
Deluxe betyr fortsatt samme økonomiklasse. En dyrere billettpris garanterer derfor ikke i seg selv et bedre sete.
Hvor mye koster det å velge sete og sjekke inn bagasje?
For Eco-billetten oppgir VietJets offisielle prisliste for direkteflyvninger og flyvninger med mellomlanding i Europa følgende tilleggsavgifter:
| Tjeneste | Pris |
|---|---|
| Standard setevalg | 170 000 VND |
| Sete i første rad | 310 000 VND |
| Hot seat / Ekstra benplass | 510 000 VND |
| 20 kg innsjekket bagasje bestilt på forhånd | 1 520 000 VND |
| 30 kg innsjekket bagasje bestilt på forhånd | 2 240 000 VND |
| 40 kg innsjekket bagasje bestilt på forhånd | 3 000 000 VND |
Hvor mye koster mat og drikke?
I økonomiklasse må du til og med betale for vann. Menyen om bord inneholder blant annet følgende priser:
| Mat eller drikke | Pris om bord |
|---|---|
| Varm rett, f.eks. biff med ris | 6 USD |
| Varmt måltid med drikke og en snack | 9 USD |
| Instantnudler eller suppe | 3–4 USD |
| Vann, vanlig kaffe eller brus | 3 USD |
| Øl | 4 USD |
Forhåndsbestilte varer har egne priser, som du vil se når du bestiller eller administrerer billetten din. Tabellen ovenfor viser prisene for kjøp om bord.
Innsjekking og feiringer for jomfruturen fra Praha
Det var ikke mulig å sjekke inn online for denne ruten, noe jeg personlig ville ha satt pris på, siden jeg reiste kun med håndbagasje.
Innsjekkingsskranken på flyplassen åpner tre timer før avgang, og alt gikk etter planen.
Bare husk at håndbagasjen også veies ved innsjekking.
Det eneste uvanlige er at du får utdelt et «Transit»-klistremerke, som du må feste synlig på klærne dine.
Dette gjør det enkelt å se på et øyeblikk under mellomlandingen i Kasakhstan hvem som skal videre til Hanoi og hvem som skal av i Almaty.
Etter å ha sjekket inn, drar jeg til loungen for å spise middag. Tilgang er ikke inkludert i billettprisen, men jeg bruker Revolut-abonnementet mitt. Jeg skriver mer om dette i denne artikkelen.
Flyet fra Hanoi ankommer mer eller mindre i rute, og den tradisjonelle vannsaluten, utført av to brannbiler, finner sted. Dette skjer ofte på flyplasser rundt om i verden for å feire nye ruter.
Deretter begir jeg meg til gaten, hvor en liten mottakelse allerede er i gang, eksklusivt for inviterte journalister og influencere.
Jeg kjøpte billetten for egne penger, så jeg venter sammen med de andre passasjerene i omtrent 30 minutter til den seremonielle velkomsten for de ankommende passasjerene finner sted.
Etter det får vi lov til å gå gjennom sikkerhetskontrollen og inn til gate B7.
Her venter en hyggelig overraskelse på oss. Forfriskninger til alle passasjerer – gratis, selvfølgelig.
Det er vårruller, miniburgere, kyllingwraps og vann.
I mellomtiden pågår det fortsatt en mottakelse for inviterte gjester rett ved gateområdet, der det serveres litt bedre forfriskninger, dansforestillinger og taler – av flyplassdirektøren, en representant for VietJetAir og den vietnamesiske ambassadøren i Tsjekkia.
Ombordstigning og første inntrykk om bord
Til tross for alle feiringen starter ombordstigningen til flyet i rute.
Ombordstigningen skjer direkte via ombordstigningsbroen. Jeg har valgt sete 42 K, et vindussete bakerst i flyet.
De fleste vanlige flyselskaper som opererer Airbus A330-fly, har en setekonfigurasjon på 2-4-2.
Det vil si 2 vindusplasser – midtgang – 4 midtplasser – midtgang – 2 vindusplasser.
VietJetAir (i likhet med mange andre lavprisflyselskaper) har en 3-3-3-konfigurasjon. Det betyr ett ekstra sete per rad – og du merker virkelig forskjellen!
Det er virkelig sørgelig lite benplass her. I hvert fall føles det slik.
Benplassen er heller ikke noe å skrive hjem om (det de kaller «to-finger-plass»), men jeg er 175 cm høy, så for meg personlig er det helt greit.
Sammenlignet med andre flyselskaper er det imidlertid ikke så ille, i hvert fall ifølge tallene:
- benplassen på VietJetAir er 78 cm, noe som er det samme som hos de aller fleste flyselskaper, inkludert for eksempel Qatar Airways eller Etihad Airways
- setebredden på VietJetAir er 40 cm, noe som er 3–6 cm mindre enn hos vanlige flyselskaper
- nakkestøtten kan vippes tilbake med omtrent 7 cm, noe som er omtrent halvparten av hva den kan vippes hos standardflyselskaper
Kabinene føles imidlertid trange, hovedsakelig på grunn av de svært smale gangene. Og selv de setene som er 3–6 cm smalere, gjør virkelig en forskjell på en 14-timers flytur.
Tips for bedre seter for par
Bakre del av flyet smalner inn, så mellom rad 44–51 er setekonfigurasjonen ikke 3-3-3, men bare 2-3-2.
Selv om bredden på selve setet er den samme, er midtgangen bredere, og hvis dere reiser som par, er det definitivt bedre å sitte i en egen rad med to seter.
Hvordan opplevde jeg setet (og hvordan sov jeg?)
Faktisk ganske bra.
Som jeg nevnte ovenfor, er det nøyaktig like mye benplass som hos alle andre flyselskaper.
Det smalere setet er ikke akkurat behagelig, men dette merkes hovedsakelig for de som sitter i midten eller ved midtgangen.
Jeg sitter alltid ved vinduet, der jeg kan lene meg mot veggen og få noen centimeter ekstra plass.
Ja, det er ikke behagelig. Men trettheten tar knekken på meg, og jeg ender opp med å sove ganske godt på begge flyvningene (fra Praha til Almaty og fra Almaty til Hanoi).
Jeg setter også stor pris på den formbare nakkestøtten. Den er riktignok ganske liten, men den holder formen godt, så den er ganske nyttig.
Jeg anser mangelen på enhver form for lader som en stor ulempe. Det finnes verken universalkontakt eller USB-port. Og du har ikke lov til å bruke powerbanker under flyturen, så hvis du skal se nedlastede videoer på mobilen, må du sørge for at den er fulladet!
Den andre store ulempen er mangelen på individuelle luftventiler. Dette er imidlertid ganske vanlig på langdistansefly og er absolutt ikke et problem som er unikt for VietJetAir.
Hva slags mat serveres, og er det bedre å bestille på forhånd?
Ingenting. Den billigste «Eco»-billetten inkluderer verken mat eller drikke.
Jeg undervurderte dette litt og prøvde å bestille et måltid på nettet via bestillingssystemet bare én dag før avreise.
Men man må bestille et vanlig varmt måltid minst 48 timer i forveien, så alt jeg satt igjen med var en kombinasjon av øl og tørket kylling (eller potetgull).
Jeg vet imidlertid ikke hvorfor det eneste alternativet var en kombinasjon med øl og ikke med en brus.
Så jeg legger inn bestillingen min og håper jeg kan kjøpe noe ekstra om bord.
Servicen om bord starter omtrent 30 minutter etter take-off. De som har bestilt måltid på forhånd, blir servert først.
Etter det jeg kan se, er porsjonene virkelig små.
OPPDATERING: Noen dager senere fløy jeg med VietJetAir på en innenlandsflyvning fra Da Nang til Hanoi og bestilte et varmt måltid flere uker i forveien. Hvis jeg ikke tar feil, er porsjonene nøyaktig de samme på langdistanseruten til og fra Praha.
💬 Hvis noen skal fly og tar et eget bilde av måltidet, ville jeg sette stor pris på om dere kunne legge det ut i kommentarfeltet under artikkelen.
Jeg skal ha min tørkede kylling med en øl. Klokken er ti om kvelden, og sammen med snacksen før avgang er det nok for meg, så jeg skal bare bestille et nytt måltid på flyet fra Almaty til Hanoi.
Alle passasjerer får minnegaver fra besetningen for å markere jomfruturen: en nøkkelring og et skjerf.
Underholdning om bord: last ned podcaster og videoer
Setene på VietJetAir er ikke utstyrt med skjermer, og VietJetAir tilbyr ikke sin egen underholdningstjeneste med filmer om bord.
Sørg for å laste ned mange filmer og podcaster til mobilen, nettbrettet eller den bærbare datamaskinen før du flyr.
Jeg hadde planlagt dette på forhånd, men til slutt, etter «middagen» og én video, sovnet jeg og våknet egentlig ikke før omtrent 30 minutter før landing.
Her lander vi over den kasakhiske ørkenen:
Hvordan er mellomlandingen i Almaty? Nesten som en vanlig mellomlanding
Dette var definitivt den største skuffelsen på hele flyreisen.
En mellomlanding er ganske enkelt et stopp underveis, hvoretter man fortsetter med samme fly.
Jeg har vært på mange slike flyreiser, og i de aller fleste tilfeller har jeg blitt om bord. På samme måte gjorde for eksempel David det under en flytur med SCAT fra Praha til den kinesiske øya Hainan.
Ved et par anledninger måtte vi gå av flyet, men vi gikk langs en kort korridor rett til gaten, hvorfra vi gikk om bord igjen.
I Almaty gjør man det annerledes.
Vi går av flyet inn i terminalen og følger den tydelige skiltingen videre … til helt vanlige transferdisker. Det er nesten som om vi faktisk skulle bytte fly.
Det danner seg umiddelbart en ekstra lang kø, der jeg bruker omtrent 30 minutter.
Først blir boardingkortene våre sjekket, og av en eller annen grunn tar det kasakhiske innvandringspolitiet bilder av alle passasjerenes pass. Men teknisk sett reiser vi jo ikke inn i Kasakhstan i det hele tatt.
Deretter følger enda en kø for den vanlige sikkerhetskontrollen.
Etter det må jeg finne gaten, noe som heldigvis ikke er noe problem i Almaty, siden terminalen er veldig liten.
Alt i alt tok prosedyrene under mellomlandingen omtrent 45 minutter.
Det er fortsatt noen minutter igjen før avgang, så jeg har tid til å kjøpe litt å spise og drikke. I Almaty har du et veldig bredt utvalg: det er en stor taxfree-butikk, RELAY, KFC og kafeer.
Fordelen sammenlignet med en vanlig mellomlanding er åpenbar: flyet kan ikke ta av uten deg. De venter rett og slett alltid på alle transittpassasjerer.
Jeg ville ikke engang ha noe imot det hvis vi måtte gå av flyet og inn i terminalen – da ville man i det minste få en sjanse til å strekke litt på beina. Men prosedyrene i Almaty er virkelig utrolig kjedelige.
Hvordan var måltidet jeg bestilte på flyet?
Vi tar av fra Almaty til Hanoi mer eller mindre i rute.
Jeg bruker et øyeblikk på å nyte den helt fantastiske utsikten over Tian Shan-fjellene. Virkelig vakkert!
På denne flyreisen blir alle som har bestilt måltid på forhånd, servert igjen.
Det er flott. Du får faktisk den måltiden du bestilte på nettet to ganger: én gang på flyreisen Praha–Almaty og én gang til på flyreisen Almaty–Hanoi.
Så igjen får jeg min tørre kylling med en øl, selv om jeg slett ikke har lyst på øl. Men man skal jo ikke se en gavehest i munnen, eller hva?
Denne gangen er det imidlertid ikke nok for meg, så jeg velger biff og ris fra den ganske omfattende menyen om bord.
Dessverre informerer besetningen meg om at det eneste alternativet som er tilgjengelig, er instantnudler.
Hva skal man gjøre? Jeg tar instantnudlene – eller rettere sagt, suppen.
Det er en ganske stor porsjon, men la oss være ærlige: Jeg ville helst hatt et vanlig måltid.
Men det koster meg bare 4 USD, noe som er overkommelig.
Forresten kan du bare betale for måltidet med kredittkort (debetkort fungerer ikke) eller kontant, enten i vietnamesiske dong eller amerikanske dollar. Du kan ikke betale i euro.
Jeg sov gjennom resten av flyturen igjen.
Her er et eksempel på menyen, der den er tilgjengelig.
Ankomst i Hanoi og min første natt i Vietnam
Vi lander i Hanoi i rute.
Flyplassen er ganske liten, men jeg bruker over halvannen time på å stå i kø ved passkontrollen.
Innvandringsbetjentene ber meg ikke om noe annet enn passet mitt. Og så vidt jeg kan se, spør de ikke de andre passasjerene om noe heller.
Selve passkontrollen foregår uten at et eneste ord blir sagt.
På flyplassen tar jeg ut mine første dong fra en BIDV-minibank og tar buss nummer 86 inn til sentrum. Jeg beskriver alle måtene å komme seg fra flyplassen på i artikkelen «Transport fra Hanoi lufthavn til sentrum».
Den første natten bodde jeg i en liten Wecozy-leilighet rett ved den berømte Hanoi Train Street.
Og mitt første inntrykk av Hanoi var strålende – jeg trives virkelig godt her! Men jeg skal gå nærmere inn på det i Hanoi-guiden, som jeg vil oppdatere etter hvert.
Er du usikker på hvor du skal bo? Vår guide «Hvor skal man bo i Hanoi?» vil hjelpe deg med å velge et område.
Velg hotell i Hanoi etter pris
Det jeg anbefaler
Basert på min egen erfaring med flyreisen fra Praha til Hanoi, vil jeg legge særlig vekt på følgende ting før avreise:
- Sammenlign Eco- og Deluxe-prisene,inkludert alle tilleggsavgifter. Hvis du ønsker innsjekket bagasje, et måltid og et bestemt sete, kan Deluxe-prisen faktisk bli billigere enn Eco-prisen når alle tilleggsavgiftene er lagt til.
- Bestill måltidet ditt minst 48 timer i forveien. Eller ta med ditt eget. På flyreisen min var utvalget som var tilgjengelig for kjøp betydelig mindre enn det som sto oppført på menyen om bord.
- Hvis du reiser som par, bør du velge et dobbeltsete i radene 44–51. Setet er like smalt, men da vil det ikke sitte en tredje person ved siden av deg.
- Last ned filmer, videoer eller podcaster. Det er ingen skjermer i setene, så sørg for at du har underholdningen klar før avgang.
- Ha med deg litt kontanter i amerikanske dollar eller et kredittkort til forfriskninger. Basert på min erfaring på denne flyreisen, ville jeg ikke stole på at det går an å betale med et vanlig debetkort.
- Vær forberedt på ytterligere sikkerhetskontroller i Almaty. På min flytur tok disse omtrent 45 minutter. Når det gjelder komfort, var mellomlandingen derfor ganske lik en vanlig transfer.
- Hvis du ønsker mer benplass, kan du betale litt ekstra – rundt 18 euro – for seter i rad 15, 34 og 25, merket «Extra Legroom».
Ulempen med setene med ekstra benplass er imidlertid at armlenene ikke kan løftes opp.
Ville jeg fly med VietJetAir igjen?
Ærlig talt? Sannsynligvis ikke. Det kommer selvfølgelig an på prisen.
Jeg ville ikke nøle med å benytte meg av tilbudet jeg nevnte, der flyselskapet solgte et begrenset antall tur-retur-billetter for 286 euro. Det er rett og slett en fantastisk pris.
Til de vanlige prisene de tilbyr, altså mellom 616 euro og 739 euro, ville jeg nok foretrukket å fly med mellomlanding med Etihad Airways, Turkish Airlines eller Qatar Airways.
Ulempen med en vanlig videreflyvning er selvfølgelig at du ikke kan være 100 prosent sikker på at du rekker videreflyvningen (selv om flyselskapet uansett vil ta seg av deg).
Men mellomlandingen på denne direkteflyvningen ligner mer på en vanlig tilkoblingsflyvning – i hvert fall når det gjelder ulempene du vil oppleve. Dette utligner i stor grad forskjellene sammenlignet med flyreiser med mellomlanding.
Komforten om bord er slik man kan forvente av et lavprisflyselskap. Den er ikke fantastisk, men til en lavere pris er den absolutt akseptabel.
Forresten var flyet helt utsolgt, så jeg er spent på å se hvordan flyselskapet vil klare seg.
VietJetAir har bestilt 40 Airbus A330-900-fly, som burde kunne fly ruten Praha–Hanoi uten mellomlandinger uten problemer, så vi får se om vi noen gang får oppleve en tradisjonell direkteflyvning.
Det ville være mye mer fornuftig.
Noen spørsmål igjen?
Hvis du har spørsmål eller kommentarer til artikkelen...
10 kommentarer
Innsjekking: helt likt både i Praha og Hanoi. Å komme en time og førti minutter før avgang var unødvendig tidlig. Alt gikk knirkefritt. Håndbagasjen veies ved skranken og merkes med tape; etter sikkerhetskontrollen er det ingen som bryr seg om bagasjen lenger. I Praha slapp jeg gjennom med en flaske skummende øl, angivelig med en advarsel og som et unntak. I Hanoi tolererer de ikke væsker.
Flyet fra Praha: VN-A816, omtrent det samme som ovenfor. Det ser ikke gammelt ut, ingen skjermer eller USB-porter. Selv om jeg hadde en hel tre-seters rad til rådighet, klarer jeg med mine 187 cm ikke å legge meg så langt ut at jeg ikke stikker ut i midtgangen når jeg ligger ned. Likevel er det en utrolig luksus sammenlignet med ett sete og kolleger på begge sider. Der er jeg helt innestengt. Tre gjennomsnittlige europeiske menn får ikke plass uten å lene seg ut. I cockpiten sitter en kvinnelig pilot.
Flyet fra Hanoi: VN-A820 A330, i drift siden 14.12.2012. Innvendig er det en gammel søppelkasse. Setetrekkene er slitte, flekkete og til tider rett og slett ekle. Her og der er koppholderen knekt av, og mange seter holder seg ikke i nedfelt stilling, men spretter opp igjen. Skjermene er der, men lar seg ikke slå på. USB-B-porten lader av og til, men oftere ikke.
Deluxe-tariffen: denne tariffen øker vektgrensen for håndbagasje fra 7 til 10 kg, inkluderer innsjekket bagasje og gir deg mat. Da jeg kjøpte billetten, valgte jeg seter. Online innsjekking fungerer ikke noe sted, alle må til skranken. På begge reisene fikk vi seter helt andre steder enn de jeg selv hadde valgt.
Mat: Absolutt alle får 250 ml vann etter hver avgang. De som har bestilt mat, får etter hver avgang en standard tallerken med mat, en skje med nøtter og enda en flaske vann. Nudler er ikke et praktisk valg, fordi de er klissete og seige. Med gaffelen strekker jeg dem over 20 cm fra skålen, før de endelig løsner fra resten og spruter rundt seg. «Beef» betyr en litt krydret kjøttdeig av oksekjøtt; med ris er det et bedre valg. «Seafood/chicken» er glassnudler med litt kyllingkjøttdeig og én liten, oppskåret reke. Det var ingen spesiell opplevelse, men det var spiselig. Salg om bord: De tar kun kontanter eller kredittkort, debetkort avviser de.
Ombordstigning: Du tar med deg alle tingene dine og går til hallen for pass- og sikkerhetskontroll. Allerede ved passkontrollen lyser det på tavlen at avgangen er om 45 minutter. Du kommer riktignok ikke til å fly av gårde så fort, men før du har kommet deg gjennom den grundige sikkerhetskontrollen – der jeg måtte slå på laptopen og ble fratatt væskene jeg hadde kjøpt om bord – vil det ikke være tid til noe stort måltid. Du går en runde i flyplasshallen og setter deg straks tilbake i flyet for å samle på deg forsinkelser. Bevegelse er sunt, men klokka tre om natten har jeg ikke så lyst på det. Flyvertinnene merker av på boardingkortet når de deler ut mat, og uten det får du ikke noe å spise. Dermed ble boardingkortet mitt skilt fra passet, og jeg glemte det i flyet under mellomlandingen. Heldigvis hadde jeg tatt et bilde av den på forhånd, så ved sikkerhetskontrollen utstedte de en ny til meg basert på det bildet.
Pris: Tre uker før avreise kostet en Eco-billett litt over 14 000, mens jeg betalte 680 euro for en Deluxe-billett. Så vidt jeg kunne se, var prisen fortsatt den samme frem til avreise. For en billett med et bedre flyselskap ville jeg ha betalt over 23 000 for en flyreise med tilsvarende tidsplan.
Totalt sett: Alle flyvningene mine var underbooket, jeg satt aldri tre på en treseter, så det var greit å leve med. Tanken på et fullsatt fly minner meg om burhold av fjærfe, som EU anser som umenneskelig. Mirka Spáčilová ville ikke gitt det mer enn 20 %.
Innreisekontrollen i Hanoi: ingenting spesielt, jeg tok ikke tiden, kanskje 15–20 minutter, helt greit.
Så det er kommunister.
Jeg fløy fra Praha til Hanoi 3. november, og hvis jeg skal fly en lignende rute igjen, vil jeg velge et annet flyselskap. Jeg kjøpte billetten på tilbud, og grunnprisen var ca. 7 000.
1. Jeg kjøpte et «XL»-sete, 35H, ved nødutgangen (for hele flyreisen). Men konfigurasjonen ble endret, og jeg ble flyttet til 41D – noe ingen fortalte meg. Verken i e-posten eller ved innsjekkingen. Jeg la merke til det selv ved gaten, og der fortalte personalet meg at de ikke kunne rette opp i det lenger, men at jeg kunne sette meg på 34K (vindusplass ved nødutgangen i den nye konfigurasjonen), som skulle være ledig. På turen til Almaty var det fint, ingen andre kom, og jeg hadde tre seter for meg selv. På turen fra Almaty til Hanoi satte imidlertid et kasakhisk par seg ved siden av meg, og setet mitt ved vinduet var nå ganske ubehagelig – nødutgangsdøren tok opp plass i benrommet, og i tillegg satt det en stor kasakh ved siden av meg. Derfor ville jeg ha setet ved midtgangen, åh nei.
Nå er jeg redd for at de skal gjøre noe lignende med meg på returflyvningen om to uker. Dessuten, siden jeg flyr fra Hanoi, vil det være vanskeligere å snakke med personalet.
2. Dette gjelder ikke Vietjet, men Hanoi generelt: Jeg bestilte transport fra flyplassen til hotellet via Booking. Sjåføren venter i 45–90 minutter før han kjører, og da går turen tapt. Som allerede nevnt i teksten, tar innreisekontrollen over halvannen time, så jeg måtte betale for taxi for andre gang. I tillegg liker asiatiske turister og russere å snike seg foran i køen, så det var et skikkelig kaos i køen. En jente besvimte der på grunn av varmen, og til slutt måtte jeg, selv etter halvannen time, vente i ytterligere 15 minutter på bagasjen.
Så det er flyselskapets skyld at det satt en storvokst kasakher ved siden av meg? Da forstår jeg det.
Men det er ikke deres skyld at jeg ikke fikk setet jeg hadde betalt for – det var de kasakherne som hadde det. Jeg måtte da klemme meg inn ved vinduet uten benplass, noe som jo var hele grunnen til at jeg kjøpte billetten. Kasakerne kjøpte tydeligvis ikke XL-seter, men på grunn av en endring i konfigurasjonen ble det slik.
Synd at du ikke har nevnt hvordan business-klassen ser ut der – jeg skal fly til BKK om 14 dager med Etihad – jeg lurer på hvordan VietJet klarer å konkurrere med Gulf-flyselskapene i business-klassen med dagens priser – jeg har til og med et lojalitetsprogram hos Etihad, flyr til Filippinene / BKK utelukkende på business-klasse; det eneste jeg tenker på, er prisforskjellene mellom flyplasser innenfor reiseavstand (for eksempel koster MNL i klasse C fra München 20 000 mindre, praktisk talt når som helst). Og jeg er ingen ekstremist eller snobb – denne fredagen flyr jeg tur-retur Boston med KLM i «monkey class», fordi pris/ytelsesforholdet ikke gir mening for meg.
På YouTube finner du en rekke videoer fra Vietjet Airs business class, og det er bedre enn bilder.
Jeg kjøper flybilletter til august – til en pris på 510 euro var det ikke noe å tenke på. Vanlige flyselskaper tar det dobbelte.
Det bildet av setene med ekstra benplass er fra rad 17ABC, husker du ikke det? Jeg er to meter høy, og det koster en ubetydelig avgift. @Kryštof Hájek
Dette var nærmere bestemt rad 34, eller 35, men alle «Extra Legroom»-setene er like.
@Kryštof Hájek: Flyet var ikke helt utsolgt, det var mange som fløy gratis. Som gjengjeld. Så mye om den konklusjonen.
Og takk for informasjonen, jeg har bekreftet at både dette og Hainan ligger utenfor min komfortsonen.
Ja, det er egentlig sant, men likevel. Hvor mange var det som ble invitert? Rundt 30, maksimalt?
Det vil vel nok gå bra, men selvfølgelig ville en direkteflyvning med A330-900 vært bedre :)
Det overrasket meg litt at nettopp folk fra Cestujlevne ikke var der på en «gratis» invitasjon. Er det noen grunn til det? Er dere ikke synlige for flyselskapene? Meldte dere dere ikke på, eller visste dere ikke om denne muligheten? Eller ville dere ikke at flyselskapet skulle betale dere? For få følgere?
Vi har ikke meldt oss på noe aktivt. Jeg foretrekker å fly for egne penger og beskrive/oppleve det fra en vanlig reisendes perspektiv.
Vi er synlige for enkelte flyselskaper, og hvis det gir mening for oss å benytte oss av et eventuelt tilbud, vil vi gjerne gjøre det. Da vil jeg bare opplyse om dette i artikkelen, slik at folk kan se det på Instagram og Facebook.
Fin anmeldelse og opplevelse. Jeg forstår overhodet ikke hvem målgruppen er, for akkurat nå er for eksempel prisene på Etihad fra PRG til HAN, TK 14–16 000, til og med med innsjekket bagasje, en mye mer behagelig reise med normale mellomlandinger, og her et sted i Kasakhstan er det likevel i praksis «mellomlanding», og man vet aldri hvordan den vil bli (jeg ville for eksempel ikke sittet to timer i flyet på rullebanen; da er det kanskje bedre å gå av, og matutvalget ser nesten best ut på selve tekniske stoppet på flyplassen enn ombord i flyet). QR og Asiana koster bare rundt tusen til to tusen mer enn TK og Etihad. Jeg forstår at vietnameserne har store familier, så det kunne fylle flyene til en god pris, men da måtte prisen nok ligge på rundt 10 000, ellers vet jeg ikke hvem som har råd til det. Det eneste som kanskje gir forretningsmessig mening, er den mellomlandingen i Kasakhstan (flyr det virkelig så mange dit? Eller er det kasakhere til Vietnam eller vietnamesere til Kasakhstan?).
Prøv å finne en flybillett Praha–Hanoi tur-retur i juli og august nå, så vil VieJet vise seg å være det billigste alternativet. Vanlige flyselskaper koster opptil det dobbelte.
For mindre travle perioder er det ikke verdt å bry seg om prisforskjellen.
Da vet de sikkert hvorfor de gjør det. For eksempel på en tilfeldig dato i juli, når flybilletter koster fra 18 000, er VietJet omtrent 600 dyrere enn Qatar, mens LH, Swiss og LOT er omtrent 1 500–2 000 CZK dyrere, og det samme gjelder omtrent Etihad. Men det er jo fint at det finnes enda en konkurrent her som presser prisene ned.
Takk for testen. I virkeligheten ville jeg maks betalt 10 000 for en tur-retur-billett. Da betaler jeg heller et par tusen ekstra og får det litt mer komfortabelt.
Kan jeg spørre om det også er nødvendig å bestille eller velge måltid minst 48 timer i forveien når man reiser med Deluxe-tariffen? Eller trenger jeg ikke å tenke på det?
Takk, og takk for svaret og den fine anmeldelsen
Det burde ikke være nødvendig, men hvis noen som faktisk har hatt Deluxe-tariffen, kan rette meg, så vær så snill ;)
Du har glemt å nevne at det ikke var tepper, noe folk også klaget på, og at vann koster 100 000 VND.
Jeg ble fascinert av sikkerhetskontrollen i Praha, der en plastflaske ble godkjent «med advarsel og som unntak» – jeg forstår virkelig ikke hvordan noe slikt kan forekomme på en sivilisert flyplass – enten tillater reglene det eller ikke (eller så skiller de mellom passasjerer ut fra utseende og oppførsel, og bestemmer hvem som får lov og hvem som ikke får det, og det ville være svært uheldig for flyplassens sikkerhet). I Punta Cana overrasket det meg for eksempel ikke så mye at sikkerhetskontrollen krevde 10 USD for å slippe meg gjennom med en manikyrboks – men det overrasket meg at da jeg nektet, sa han at han ikke ville ta den fra meg, og at jeg bare kunne gå.... Men da snakker vi om Karibia, ikke Praha.
Forrige gang slapp jeg unna med den samme flasken uten ekstra problemer. Det er som på veien: hvis du kjører 52 km/t i tettstedet, får du bot hvis det i tillegg til fartsoverskridelsen også kan påvises at det utgjør en fare for omgivelsene. Innholdet i den flasken, på fire prosent, var like farlig.