Etihad Airways har den siste tiden tilbudt billige flyreiser fra Europa til Asia ganske ofte. Akkurat som da jeg reiste med Air Arabia fra Praha til Bangkok via Sharjah, ønsket jeg derfor å finne ut hvordan flyreisen er i standard økonomiklasse.

Jeg kjøpte en tur-retur-billett fra Praha til Bangkok for 492 euro. Det er en svært rimelig pris for en rute med én mellomlanding. I denne anmeldelsen beskriver jeg turen tilbake fra Bangkok via Abu Dhabi til Praha.

For en lignende pris ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å fly med Etihad. Men forvent ikke noen eksepsjonell opplevelse. Etihads økonomiklasse virket på meg som solid gjennomsnittlig – og det mener jeg både som et kompliment og en kritikk.

Sjekk flypriser hos Etihad Airways

Reisen min i et nøtteskall

	Bangkok–Abu Dhabi	Abu Dhabi–Praha
Fly	Airbus A350-1000	Boeing 787-9
Konfigurasjon i økonomiklasse	3-3-3	3-3-3
Seteavstand	79 cm	79 cm
Setebredde	46 cm	43 cm
Ryggstøttens helling	13 cm	13 cm
Lading	USB-A og USB-C	USB-A og universalkontakt
Strømforsyning	1 hovedmåltid	søtsaker + frokost

Etihad-flyreiser og bagasjepriser: vær oppmerksom på Basic-prisen

Jeg betalte 492 euro. Jeg reiste kun med håndbagasje, så den billigste «Basic»-prisen passet meg fint.

Når man sammenligner priser, er det imidlertid én viktig ting man må huske på. Etihads billigste billettpris inkluderer ikke innsjekket bagasje.

«Basic»-prisen inkluderer:

• 1 stk. håndbagasje på opptil 7 kg
• måltider og drikke om bord
• underholdning om bord
• en pute, et teppe og hodetelefoner

Du må betale ekstra for innsjekket bagasje. Det påløper også en avgift for å forhåndsvelge et standard sete. Qatar Airways, Emirates og Saudia inkluderer derimot vanligvis en innsjekket koffert selv i sine billigste langdistansetilbud.

Omvendt, hvis du reiser kun med håndbagasje, er Basic-prisen et svært fornuftig valg. Det er nettopp takket være dette at Etihad ofte tilbyr svært attraktive priser.

Etihad er ikke medlem av noen global allianse. Du kan imidlertid tjene bonuspoeng gjennom Etihad Guest-programmet og hos utvalgte partnere. Jeg overførte mine til Flying Blue, som drives av Air France og KLM. Det fungerer, men Flying Blue er ikke mitt foretrukne program – for øyeblikket fokuserer jeg mer på å tjene opp bonuspoeng med OneWorld-alliansen, spesielt med Qatar Airways.

• Du finner alltid hele utvalget av priser på etihad.com

Fra nattoget via Bangkok til loungen

Jeg tilbrakte natten før flyreisen min på nattoget fra Chiang Mai til Bangkok. Jeg hadde vært ute og opplevd byen i løpet av dagen, så da jeg ankom Bangkok lufthavn, var en dusj mer fristende for meg enn et gratis måltid.

Før flyreisen dro jeg derfor til Miracle-loungen, som jeg fikk tilgang til via Revolut. Forfriskningene var greie, men hovedgrunnen til besøket var dusjen. Etter en natt på toget og en hel dag i det svimlende varme Bangkok kom den virkelig godt med.

I artikkelen «Revolut Ultra og flyplasslounger» går jeg nærmere inn på hvordan ubegrenset tilgang via Ultra-abonnementet fungerer , og når det lønner seg økonomisk .

Selve ombordstigningen gikk glatt og ordentlig. Ingen kaos, ingen unødvendige køer og ingen overraskelser.

Bangkok–Abu Dhabi: min første flytur med en Airbus A350-1000

Jeg valgte bevisst avgangen kl. 21.00. Det var planlagt en Airbus A350-1000 på akkurat denne flyvningen, og jeg hadde aldri flydd med denne flytypen før.

Etter min mening er det et av de vakreste passasjerflyene som er i drift i dag, så jeg gledet meg også til å se det fra utsiden.

Men det var mørkt i Bangkok. Det var fortsatt mørkt da vi ankom Abu Dhabi. Så jeg tok min første flytur med A350-1000 uten egentlig å få sett ordentlig på flyet.

Kabinene lukter helt nytt, men det er ikke noe mirakel

Så snart du går om bord, er det tydelig at A350 er et av de nyeste flyene i Etihads flåte.

Interiøret luktet bokstavelig talt av nyhet, og de diskrete gull- og brune fargene skaper en behagelig atmosfære.

For å være ærlig var jeg imidlertid ikke spesielt imponert. Kabinen er pen, ren og moderne. Likevel er det fortsatt standard økonomiklasse på langdistansereiser, med en 3-3-3-konfigurasjon.

Setavstanden er 79 cm, setebredden er 46 cm, og ryggstøtten kan vippes tilbake med omtrent 13 cm. Dette er standardtall som du finner hos de fleste langdistanseselskaper.

En liten pute, et koselig teppe og standard hodetelefoner lå allerede klar på setet. Etihad deler også ut en enkel handlepose, som passasjerene gjerne kan beholde.

Jeg fikk de samme bekvemmelighetene på den påfølgende flyreisen til Praha.

Nakkestøtten er utformet på samme måte både på A350 og Boeing 787. Den ene siden har en mer markert fast støtte, mens den andre delen kan justeres. Den fungerer bedre enn en helt flat nakkestøtte, men jeg har opplevd mer komfortable utforminger. Hodet mitt vippet fortsatt litt mens jeg sov.

A350-1000 har både USB-A- og USB-C-porter ved setet. Skjermen til underholdningssystemet om bord virket litt større på meg enn den jeg senere så på Boeing 787, men forskjellen var liten.

Underholdningssystemet vil holde deg underholdt selv på en jordomreise

Etihads IFE er svært bra og bokstavelig talt fullpakket med de nyeste og klassiske filmene og TV-seriene.

Selv om du glemmer å laste ned videoer til mobilen eller den bærbare datamaskinen, vil du garantert ikke kjede deg.

Jeg vurderer alltid flyselskaper ut fra tidenes beste TV-serie, som uten tvil er *Friends*! Og her består Etihad med glans. Ikke bare enkeltstående episoder, men hele serien.

Måltidet ble servert først etter to timer. Denne gangen var det helt på sin plass.

Flyturen fra Bangkok til Abu Dhabi tar bare rundt 6 timer. Derfor var jeg ikke fornøyd med at den første – og eneste – serveringen ikke startet før mer enn 2 timer etter take-off. På en nattflyvning er det akkurat den tiden man helst vil ha brukt på å sove.

Denne gangen kan jeg imidlertid åpenbart ikke klandre besetningen. Tvert imot.

Vi opplevde kraftig turbulens, og kapteinen hadde allerede før avgang kunngjort at serveringen om bord ville bli forsinket på grunn av dette. Han holdt oss deretter jevnlig oppdatert om utviklingen gjennom hele flyturen.

Sikkerheten kommer først, og besetningens kommunikasjon var helt eksemplarisk. Jeg visste hvorfor ingenting skjedde, og at det ikke skyldtes treg eller kaotisk service.

Det var tre hovedretter å velge mellom, noe som ikke engang er en selvfølge hos europeiske eller amerikanske langdistanseselskaper. Jeg valgte den vegetariske pastaen.

Det var et klassisk økonomiklasse-måltid. Det var ikke dårlig, men det imponerte heller ikke. På brettet lå det også en salat, en dessert med kokos og mango og et brød. Desserten var ganske god. Brødet, derimot, var helt uspiselig.

Kabinpersonalet tilbød både alkoholfrie og alkoholholdige drikker, samt kaffe og te, sammen med måltidet. Etter at brettene var ryddet bort, ble det ikke servert noe mer før vi landet.

Men vi er allerede i ferd med å lande i De forente arabiske emirater.

Jeg hadde knapt sovet en time de siste seks timene; hjemreisen kommer til å bli slitsom...

Mellomlanding i Abu Dhabi: en fantastisk flyplass, men en lang sikkerhetskontroll

Abu Dhabi lufthavn er moderne, stor og fremfor alt veldig lett å finne frem i.

Den minner meg om Doha, og som transittflyplass synes jeg den er uforlignelig mer behagelig enn Dubai eller Riyadh.

Under transitt foregår alt i én og samme terminal. Du trenger bare å følge «Transit»-skiltene, som vil lede deg til sikkerhetskontrollen og deretter til avgangsgatene.

Det var faktisk sikkerhetskontrollen som var det svakeste punktet under mellomlandingen min. Køen var lang, og det var få åpne skranker. Etter min erfaring pleier mellomlandinger i Doha å gå mye smidigere.

Kanskje jeg bare var uheldig. Hvis du ofte har mellomlanding i Abu Dhabi, vil jeg gjerne høre om dine erfaringer i kommentarfeltet. Er lange ventetider vanlig, eller var jeg bare der på feil tidspunkt?

Det er mange butikker, kafeer og restauranter på den andre siden av sikkerhetskontrollen. Jeg dro til Pearl Lounge, som jeg fikk tilgang til via Revolut og LoungeKey-nettverket.

Maten og drikken som ble tilbudt var grei. Lokalet er imidlertid lite og var ekstremt overfylt under mitt besøk. Etter 20 minutter dro jeg derfra og bestemte meg for å vente i det vanlige området i terminalen i stedet.

I denne sammenhengen vinner Doha for meg nok en gang. I Revolut-appen har jeg vanligvis et bredere utvalg av lounger der, og de jeg har besøkt var et hakk bedre enn Pearl Lounge i Abu Dhabi.

Abu Dhabi–Praha: Boeing 787-9, avgang kl. 3.20

Den andre flyvningen tok av til den ganske umenneskelige tiden kl. 03.20.

Ombordstigningen var strålende. Det gikk usedvanlig raskt og var en av de best organiserte ombordstigningene jeg noensinne har opplevd.

Vi forlot gaten nøyaktig etter ruteplanen. Vi tok imidlertid ikke av før omtrent 25 minutter senere på grunn av tung nattlig flytrafikk.

Etihad planlegger ankomster og avganger i trange tidsvinduer for å gi rom for så mange tilknytningsflyvninger som mulig. Resultatet er svært stor trafikk på rullebanen.

Er Boeing 787 dårligere enn A350?

Jeg hadde forventet at Boeing 787-9 skulle virke mer gammel. Faktisk virket begge interiørene nesten identiske på meg.

Dreamlineren har også en 3-3-3-konfigurasjon og en setavstand på 79 cm. Setet er 43 cm bredt, noe som er omtrent 3 cm smalere enn i A350. På papiret ser forskjellen større ut enn jeg opplevde den under flyturen.

Nakkestøtten er den samme, og det samme gjelder ryggstøttens tilbakelentning, som er omtrent 13 cm.

Den største forskjellen ligger i lademulighetene. Boeing 787-9 hadde en USB-A-port og en universell strømkontakt, mens A350 hadde både USB-A- og USB-C-porter.

Skjermen på B787 virket litt mindre på meg, men selv det var ikke en forskjell som ville påvirke mitt valg av fly.

Hvis du skal velge mellom A350-1000 og Boeing 787-9 utelukkende med tanke på økonomiklasse, ville jeg ikke legge for mye vekt på det.

A350 er finere (rent subjektivt sett), og setet er litt bredere. Den generelle komforten var imidlertid svært lik.

En Oreo etter take-off og frokost over Tyrkia

Kort tid etter take-off var det en kort servering. Kabinpersonalet serverte drikke og delte ut minipakker med Oreo-kjeks.

Jeg rakk det akkurat ikke. Jeg ba ikke besetningen om flere kjeks og fortsatte å sove.

Jeg våknet ikke før vi fløy over Tyrkia, akkurat da den hovedserveringen om bord var i ferd med å begynne. Frokosten ble servert omtrent to timer før vi landet i Praha.

Det var ingen turbulens denne gangen. På en nattflyvning som denne foretrekker jeg personlig at frokosten serveres litt nærmere landingstidspunktet. Hver ekstra halvtime med søvn teller.

Jeg valgte en omelett med pølse. Porsjonen var ganske liten etter min smak, men ellers var det nok et standardmåltid i økonomiklasse. Ikke noe spesielt dårlig, men heller ikke noe jeg ville huske når jeg kom hjem.

Etter frokosten brukte jeg nesten en halvtime på å bare stirre på den utrolige skjønnheten. Det er rett og slett på grunn av utsikter som dette at jeg alltid sitter ved vinduet.

Det blir aldri kjedelig.

Og her sitter jeg og nyter den tradisjonelle utsikten over Praha – litt overskyet denne gangen, men det gjør ikke noe. Hjemme er hjemme!

Med buss til terminalen i Praha

Ved ankomst ventet en siste liten overraskelse på meg. Etihad kjørte ikke opp til flybroen, så vi tok en buss til terminalen.

Vi har et kontor på flyplassen rett over Terminal 1, så jeg følger med på trafikken praktisk talt hver dag.

Dette var første gang jeg personlig hadde sett et Etihad-fly på en avsidesliggende standplass. Jeg vil derfor betrakte dette som en unntakssituasjon, snarere enn normen for ruten til Praha.

Men selv her sviktet ikke organisasjonen oss. Det var mange busser, og informasjonen var tydelig, så avstigningen gikk knirkefritt.

Etihad vs. Qatar Airways, Emirates og Air Arabia

Denne vurderingen er selvfølgelig utelukkende min egen subjektive mening. Hver passasjer har forskjellige prioriteringer.

Når jeg skal velge, tar jeg, i tillegg til prisen, også hensyn til lojalitetsprogrammet, bagasjekvoten og flyplassene der jeg skal bytte fly.

Hvis den endelige prisen var den samme, ville jeg valgt Qatar Airways.

Qatar er medlem av oneworld-alliansen, der jeg liker å samle bonuspoeng. Billettprisen inkluderte innsjekket bagasje, og på en lengre flytur fikk jeg også et lite toalettsett. Dessuten synes jeg at mellomlandingen i Doha går mer smidig, og at utvalget av lounger er bedre.

Omvendt, for en lignende pris, ville jeg foretrukket Etihad fremfor Emirates. Ikke på grunn av noen stor forskjell om bord, men på grunn av flyplassen. Jeg synes mellomlandingen i Abu Dhabi er mye mer behagelig enn den i Dubai.

Air Arabia er i en helt annen liga. Det er et lavprisselskap der du må betale ekstra for måltider og innsjekket bagasje. Men hvis du reiser lett, kan det være et interessant alternativ. Jeg går nærmere inn på dette i min anmeldelse av Air Arabias flyvning fra Praha til Bangkok.

Den viktigste faktoren er derfor alltid den endelige prisen. Hvis Etihad er det billigste alternativet etter at alle nødvendige tjenester er lagt til, har jeg ingen grunn til å unngå det.

Etihad kan være enestående. Bare ikke på økonomiklasse

Min vurdering av økonomiklassen kan kanskje virke litt lunken. Det betyr ikke at Etihad ikke kan skape et produkt som etterlater et varig inntrykk.

På vår nettside har vi også delt våre erfaringer med alle premium-klassene:

• Etihad Business Class på en Boeing 787-9 fra Praha til Abu Dhabi
• Etihad First Class på en Airbus A380 fra Abu Dhabi til Paris
• Etihad Residence fra Singapore til Abu Dhabi

Det er nettopp denne sammenligningen som tydelig illustrerer hva økonomiklasse har å tilby.

Pålitelig reise, moderne fly og profesjonell service. Ikke akkurat den type opplevelse som ville få deg til å velge Etihad uansett pris.

Konklusjon: er Etihad verdt det i økonomiklasse?

Ja, hvis prisen er riktig.

Min tur-retur-billett fra Praha til Bangkok til 492 euro var et veldig godt tilbud.

Det skjedde ikke noe spesielt ubehagelig på noen av flyvningene. Flyene var moderne, besetningene var profesjonelle og organiseringen på alle flyplassene var utmerket.

Etihad scorer også poeng hos meg for sine hyppige spesialtilbud og den enkle mellomlandingen i Abu Dhabi.

På den negative siden var det lang kø ved sikkerhetskontrollen for transittpassasjerer, Pearl Lounge var overfylt, og den billigste billetten inkluderer ikke en innsjekket koffert.

Selve flyopplevelsen var ikke spesielt bemerkelsesverdig. Setene, maten og servicen var på nivå med standard økonomiklasse på langdistansereiser. Ingenting skuffet meg spesielt, men det var heller ikke noe som ville få meg til å velge Etihad fremfor konkurrentene til en høyere pris neste gang.

Min konklusjon er derfor enkel:

• hvis Etihad er billigst selv etter at bagasjekostnadene er lagt til, bør du absolutt fly med dem
• til samme pris ville jeg personlig foretrekke Qatar Airways
• Jeg ville valgt Etihad fremfor Emirates, hovedsakelig på grunn av den mer behagelige mellomlandingen
• Jeg ville ikke betalt ekstra for Etihad bare for opplevelsen i økonomiklasse

Hva med 492 euro? Uten å nøle ville jeg valgt dem igjen. Til en betydelig høyere pris enn Qatar? Nei.

Finn flyreiser med Etihad Airways