Tanzanias største nasjonalpark dekker et område på nesten 15 000 km2. Den grenser til Masai Mara Park i Kenya.

Hvert år er det et stort migrasjonsspektakel når enorme flokker med gnuer og sebraer beveger seg over slettene på jakt etter mat. Området har vært nasjonalpark siden 1951, men inntil da jaktet hvite nybyggere her.

Nasjonalparken er tilgjengelig gjennom flere porter. Den mest brukte porten er Naabi Hill, som er den porten de fleste besøkende ankommer gjennom.

Folk kommer hit fra øst, fra Ngorongoro-krateret.

4 regioner i Sergenti

Serengeti kan deles inn i fire regioner.

Den sørlige delen, som besøkende kommer til via Naabi Hill, består av gressletter - savanne. Jordsmonnet her er rikt på mineraler fordi det tidligere ble beriket av vulkansk aske, og jordsmonnet inneholder fluoritt, noe som sannsynligvis er grunnen til at gnuer føder ungene sine her. Det er utrolig mye vilt her fra januar til april, men mye av det blir værende, selv når vandringen går videre.

Den sentrale delen av Serengeti kalles Seronera. Den består av skogkledde daler og savanner rundt sideelvene til Grumeti-elven. Det er den mest populære delen for safarigjester, med mange stier, overnattingssteder og, selvfølgelig, mye vilt. Planteetere på vandring dukker opp rundt april og fortsetter nordover.

Den vestlige korridoren går vestover fra Seronera, der parken strekker seg opp til 8 km fra Victoriasjøen. Korridoren ligger rundt Grumeti-elven og består av sump og skog. Her treffer migrasjonen mellom mai og juli, da en dramatisk elvekryssing finner sted.

Den nordlige delen av Serengeti består av kupert landskap og delvis akasieskog. Fra juli til september går migrasjonen nordover, og i november og desember går den sørover igjen.