Etter omtrent 12 timer på flyet fra Cancún landet vi i Istanbul, og vi hadde fortsatt 6 timer igjen før flyet vårt til Praha.

På papiret var det en lang mellomlanding. I virkeligheten var det altfor kort tid til å rekke å ta seg fra Istanbul lufthavn og inn til sentrum.

Dessuten var jeg helt utslitt etter den forrige flyreisen. Så ingen sightseeing, ingen Bosporos og ingen heroiske bedrifter. Vi satte kursen rett mot Turkish Airlines-loungen.

Flyreisen fra Istanbul til Praha var den andre etappen av bonusbilletten Cancún–Istanbul–Praha, som jeg hadde kjøpt litt under tre uker før reisen for 55 000 Aegean Miles+Bonus og 393 euro per person.

Jeg beskriver hele historien om bestillingen, samt hvordan den tolv timer lange flyturen med en Boeing 787-9 var, i min forrige anmeldelse av Turkish Airlines-flyet fra Cancún til Istanbul.

Flyreisen vår i korthet

• Rute:Istanbul IST – Praha PRG
• Flytid: 2 timer
• Sete: 3E
• Flytype: Airbus A321neo

Er det verdt å dra til Istanbul under en seks timers mellomlanding?

Ikke etter min mening.

IST-flyplassen ligger langt fra sentrum og er enorm. Når du har kommet deg gjennom passkontrollen, reist inn til byen og deretter kommet deg tilbake med god tid til overs, vil det nesten ikke være noe igjen av den seks timers mellomlandingen din.

Jeg ville bare dratt inn til byen fra IST lufthavn hvis jeg hadde en mellomlanding på minst 8 timer. Og selv da, ikke når jeg knapt kan holde øynene åpne etter en transatlantisk flytur.

I artikkelen «Istanbul under en mellomlanding: er det verdt å dra inn til byen?» drøfter jeg hvordan man kan ta beslutninger basert på mellomlandingens lengde, realistiske reisetider og hva man rekker å gjøre i sentrum.

Du finner også praktisk informasjon om sikkerhetskontroller, minimumsventetider og hvordan du finner frem i terminalen i vår guide til mellomlanding på Istanbul IST lufthavn.

Vi visste nøyaktig hva vi ville gjøre: lounge, en dusj og en sjanse til å våkne litt opp.

Jeg er ikke særlig begeistret for Turkish Airlines-loungen, men den fylte sin funksjon godt

Passasjerer på business class har to viktige fordeler under en mellomlanding.

Den første av disse er raskere gjennomgang i sikkerhetskontrollen, som du (noen ganger) må gjennom når du skal bytte fly.

Det var helt stille overalt under besøket vårt, men fra tidligere erfaringer i Istanbul vet jeg at hurtigkøen lett kan spare deg for 15 minutter.

Den andre, og langt større, fordelen er selvfølgelig loungen.

Turkish Airlines’ Business Lounge er en av de som ser fantastisk ut på bilder.

Den er enorm. Her finnes det mange ulike sittegrupper og en rekke matlagingsstasjoner der maten tilberedes foran gjestene. På papiret mangler den egentlig nesten ingenting.

Men jeg liker den egentlig ikke.

Selv om det er romslig, er det alltid stappfullt hver gang jeg er der, og det er i hvert fall ikke fredelig. Men det er jo likevel bedre enn det offentlige området på flyplassen...

Men fremfor alt er jeg ikke særlig begeistret for måten maten serveres på.

Det er ikke mange av de klassiske buffébordene der du kan ta akkurat det du vil ha. De fleste varme rettene serveres ved individuelle boder, der kokken serverer deg din porsjon.

Jeg skjønner poenget. Maten er fersk, og det hele ser mer imponerende ut enn noen få beholdere i rustfritt stål med lokk.

Men når jeg er trøtt og sulten, har jeg ikke lyst til å gå rundt til flere boder, stå i kø og måtte forklare hva jeg vil ha på nytt ved hver enkelt. Jeg vil bare hente maten min og sette meg ned. Kanskje jeg er litt av en slask i denne sammenhengen, men en tradisjonell buffé passer meg bedre.

Jeg syntes også utvalget av brus var overraskende dårlig. Jeg hadde forventet betydelig mer av Turkish Airlines’ flaggskip-lounge.

På den annen side må jeg gi ros til dusjene. Det er mange av dem, og de enkelte dusjkabinene er ganske romslige. Etter en lang flytur fra Cancún var det akkurat det jeg trengte.

Hvis du ikke har tilgang til loungen og står overfor en lang mellomlanding over natten, bør du sjekke ut hotelltilbudene i nærheten av Istanbul lufthavn og muligheten for å sove rett i terminalen.

To timer til Praha? Det kunne jeg overleve, selv på økonomiklasse

Etter seks timer på flyplassen kom vi endelig oss til gaten.

Ombordstigningen foregikk etter sone og var veldig ryddig.

Flyturen fra Istanbul til Praha tar bare rundt to timer. For å være ærlig kunne jeg lett ha taklet en så kort flytur på økonomiklasse uten store problemer.

På kortdistansereiser tilbyr Turkish Airlines imidlertid noe som fremdeles er svært uvanlig blant europeiske flyselskaper: en ekte businessklasse.

Hos de fleste europeiske flyselskaper får du de samme trange setene som på økonomiklasse. Bare midtsetet forblir ledig, og det trekkes for et gardin et sted foran.

På vår Airbus A321neo var det en egen kabin med brede seter i en 2–2 -konfigurasjon.

Turkish Airlines er trolig det eneste flyselskapet i Europa som i stor utstrekning benytter et slikt produkt på praktisk talt alle sine fly som er beregnet på kort- og mellomdistanseruter.

Eller finnes det et annet flyselskap?

Jeg har ikke kommet over noen ennå, selv om jeg allerede har anmeldt flere europeiske businessklasser her:

• Lufthansa Business på A320 (München – Kairo)
• Aegean Airlines Business på A321 (Athen – Praha)
• Condor Business på A320 (Frankfurt – Praha)
• Air France Business på A220 (Praha – Paris)

De mørke setene ser bra ut denne gangen

På min forrige flytur med en Boeing 787-9 syntes jeg at den svarte og mørkegrå kabinen var litt kald og kjedelig.

På A321neo hadde jeg slett ikke noe imot de samme fargene.

De mørke setene blir supplert med mer iøynefallende beige detaljer og et lyst setetrekk. Dermed føles hele kabinen mer elegant og koselig enn businessklassen på Dreamlineren.

Eller kanskje var jeg rett og slett i bedre humør fordi jeg allerede var på vei hjem – hvem vet 

Den største forskjellen sammenlignet med økonomiklasse er selvfølgelig ikke fargen, men plassen.

	Business-klasse	Økonomiklasse
Setebredde	21 tommer / 53 cm	18 tommer / 46 cm
Avstand mellom setene	45 tommer / 114 cm	31 tommer / 79 cm
Ryggvinkel	5 tommer / 13 cm	3 tommer / 8 cm

Setet er veldig bredt, og det er god benplass selv når du strekker ut beina.

Jeg hadde kanskje forventet at ryggstøtten kunne legges litt lenger tilbake. Men på en to-timers dagflyvning er dette slett ikke noe problem.

Nakkestøtten er litt skuffende. Selv om den kan justeres, er den så bred at den ikke støttet hodet mitt særlig godt. Det er ikke noen katastrofe, bare en ganske merkelig underutnyttet funksjon.

Foran setet er det en 13-tommers berøringsskjerm. Skjermen er grei, men på grunn av den store avstanden mellom setene er den ganske langt unna til at man kan betjene den komfortabelt med hånden. Derfor har hvert sete også sin egen fjernkontroll.

Det er rikelig med oppbevaringsplass. Det finnes både en universell strømuttak og en standard, større USB-A-port.

Det var ingen USB-C-port på setet vårt.

Den lille skilleveggen mellom de to setene ser litt merkelig ut hvis du reiser alene.

Det er faktisk ganske komisk, for i virkeligheten er denne skilleveggen bare rundt 5 cm bred og tjener absolutt ingen hensikt.

Servicen begynte allerede før take-off

Først da ble det klart hva Turkish Airlines virkelig er gode på.

Allerede før avgang fikk vi servert en velkomstdrink og et varmt håndkle. Samtidig delte kabinpersonalet ut menyer og begynte å ta imot bestillinger.

Servicen startet på nøyaktig samme måte som på en langdistanseflyvning.

På europeiske ruter handler businessklasse ofte hovedsakelig om å ha midtsetet ledig, høyere bagasjekvote, tilgang til loungen og mer fleksibel billettbestilling. Selve flyreisen er da ikke noe utenom det vanlige.

Turkish sparte ikke på servicen, selv ikke på denne to-timers flyvningen. Og det er akkurat det jeg setter mest pris på.

Etter take-off fikk vi servert et brett med forrett, salat, dessert, brød og en drikke.

For å være ærlig har jeg spist litt bedre måltider før; salaten var litt «sliten». Men det er mulig at jeg, etter jeg vet ikke engang hvor mange timer, var den eneste som var trøtt.

Så snart jeg var ferdig med forretten, kom besetningen med en varm hovedrett på samme brett.

Ingen plastbeholdere og ingen raske, overfladiske snacks. Et skikkelig måltid med full service, bare presset inn i en betydelig kortere flytur.

Adana-kebabben var ikke det beste valget

Til hovedrett valgte jeg Adana-kebab med ris.

Denne gangen traff jeg ikke helt riktig. Retten virket veldig tung på meg, litt tørr, og alt i alt falt den ikke helt i smak.

Kjæresten min bestilte «chicken supreme». Selvfølgelig smakte jeg på den, og selvfølgelig var den mye bedre enn min rett.

Så hun vant hovedrettkonkurransen. Resten av servicen var imidlertid veldig god og, til å være en så kort flytur, faktisk overraskende omfattende.

Både alkoholholdige og alkoholfrie drikker var tilgjengelige uten begrensninger gjennom hele flyturen. Vi fikk også litt nøtter før landing.

Besetningen gjennomførte hele serveringen uten unødvendige forsinkelser og uten å gi inntrykk av at de måtte skynde seg for å bli ferdige med alt før nedstigningen.

Er Turkish Airlines’ businessklasse verdt pengene på flyreiser innen Europa?

Jeg ville i alle fall ikke betalt noen prisdifferanse for en to-timers flytur. To timer er tross alt bare to timer, og jeg ville ikke hatt noen problemer med å komme meg gjennom dem på økonomiklasse.

Men hvis du ønsker å bestille europeisk businessklasse for selve flyreisen, er Turkish Airlines et mye mer fornuftig valg enn de fleste av konkurrentene.

På vår A321neo fikk vi ikke bare et økonomisete med et tomt sete ved siden av.

Vi fikk faktisk et bredere sete, enorm benplass, vår egen skjerm og et fullverdig måltid med flere retter.

I tillegg fikk vi tilgang til loungen, prioritert innsjekking, høyere bagasjekvote og mer fleksible billettvilkår.

Som en kort mellomlanding på en langdistansereise i Business Class synes jeg dette er et nesten ideelt tilbud. Og hvis prisforskjellen sammenlignet med Economy Class ikke var urimelig, kunne jeg godt tenke meg å kjøpe den som en egen billett.

Du finner bagasjekvoter, innsjekkingsalternativer og annen praktisk informasjon i vår guide til Turkish Airlines.

Loungen i Istanbul imponerte meg ikke denne gangen heller. Jeg ville ikke spist en kebab fra Antalya en gang til. Når det gjelder selve flyreisen, har jeg imidlertid nesten ingenting å utsette på.

For en kort tur innenfor Europa? Helt strålende.