Jeg ventet med å kjøpe denne flybilletten nesten helt til siste øyeblikk.

Jeg ønsket å sette sammen turen min til Mexico ved hjelp av to separate enveis bonusbilletter. Dit med Air France på businessklasse, og tilbake med Turkish Airlines ved hjelp av bonuspoeng fra Aegean.

Men jeg hadde virkelig ikke lyst til å kjøpe én enkelt billett og deretter ikke vite i flere uker hvordan vi skulle komme oss hjem.

Til slutt ble det ledig to seter litt under tre uker før avreise. Og ventetiden var verdt det.

55 000 miles for en flyreise i businessklasse fra Cancún til Praha

Turkish Airlines frigjør ofte bonusplasser litt etter litt. Etter min erfaring er det derfor verdt å sjekke tilgjengeligheten selv relativt kort tid før avreise når man bestiller via Aegeans Miles+Bonus-program.

Det er imidlertid en litt nervepirrende prosess. Spesielt hvis du trenger to seter og reisen din består av flere separate billetter.

Til slutt kostet hele reiseruten vår Cancún–Istanbul–Praha 55 000 miles pluss 393 euro per person.

Gebyrer på til sammen 393 euro er ikke akkurat noe kupp. Ikke fantastisk, men ikke forferdelig heller.

Men for en enveisbillett på businessklasse fra Mexico til Praha, bestilt litt under tre uker før avreise, virket det likevel som et veldig greit tilbud for meg.

Heldigvis hadde jeg mange Aegean-bonuspoeng. Jeg tjente det meste av dem på prisgunstige flyreiser med Air India i businessklasse fra Milano til Melbourne, på Lufthansa i førsteklasse fra Kairo til Japan, og også på flere lengre reiser i økonomiklasse. Sannsynligvis kom de fleste fra en flyreise med Ethiopian Airlines fra Jakarta til Manchester via Addis Abeba.

Jeg trengte derfor ikke engang å ty til å overføre RevPoints.

Og vi hadde til og med nok igjen til returreisen med Emirates i businessklasse fra Japan til Praha to måneder senere.

Men tilbake til Cancún.

• Rute: Cancún CUN – Istanbul IST
• Flytid: 12 timer og 15 minutter
• Sete: 3E
• Flytype: Boeing 787-9

En Uber fra feriestedet og innsjekking på 2 minutter

Vi tok en Uber fra Catalonia Resort til flyplassen og ankom omtrent 3 timer før avgang.

Innsjekkingen gikk strålende. Turkish Airlines har en egen skranke for businessklasse, og vi brukte faktisk bare rundt 2 minutter der.

Billetten vår inkluderte ikke hurtigkø til sikkerhetskontrollen i Cancún, men den inkluderte tilgang til partnerloungen.

Loungen i Cancún? Ikke heng der for lenge

Loungen på Cancún lufthavn er en av de som absolutt ikke ville få meg til å komme tidlig til flyplassen.

Den ligger i en vindusløs kjeller, er ganske trang, og matutvalget var dårlig. Vi syntes ikke atmosfæren var særlig innbydende, så vi ble bare der en kort stund.

Deretter bestemte vi oss for å dra ut og gjøre noen siste-minutt-innkjøp rundt flyplassen.

Førsteinntrykket av kabinen: litt «sånn passe»

Ombordstigningen startet i tide og var godt organisert etter grupper. Det var ikke noe kaos ved gaten.

Vi fløy med en Boeing 787-9, som er et fly fra Turkish Airlines med den nyere businessklassen. Ved første øyekast virket kabinen imidlertid litt kald på meg.

Svart og veldig mørk grå dominerer fargevalget. Noen vil kanskje se eleganse i det. For meg virket det ganske kjedelig.

Setene er plassert i en 1–2–1-konfigurasjon, slik at hver passasjer har direkte tilgang til midtgangen. Vi klarte å sikre oss det siste ledige paret av de såkalte «bryllupsreise-setene» i midten.

Hvis du flyr sammen med partneren din, er dette de beste setene i kabinen. Dere sitter tett sammen og kan snakke sammen som vanlig.

Setet er moderne, men ganske smalt

Selv etter at jeg hadde satt meg, hadde mitt første inntrykk ikke endret seg mye.

Hvis jeg hadde flydd på businessklasse for første gang, ville jeg nok vært begeistret. Men siden jeg har flydd med andre flyselskaper, føltes setet litt trangt for meg.

Det minnet meg om Hainan Airlines’ businessklasse, selv om jeg synes Turkish er litt bedre. Lufthansas Allegris eller Air Frances nye businessklasse har imidlertid et betydelig bedre «hard product».

Setet er relativt smalt, og det er ikke mye oppbevaringsplass rundt det. Vindussetene virket, i hvert fall sett fra midtgangen, litt romsligere på meg.

Den største ulempen er privatlivet. Det er ingen dør eller ordentlig skillevegg som skiller deg fra midtgangen.

I det minste er det en uttrekkbar skillevegg av plast mellom de to midterste setene. Vi trengte den selvfølgelig ikke. Men hvis du sitter ved siden av en fremmed, vil dere praktisk talt være ute av syne for hverandre.

Ellers har jeg ikke mye å klage på når det gjelder kabinen. Den var skinnende ren, setene så moderne ut, og alt fungerte perfekt.

Skjermen har en fin størrelse og er fremfor alt svært responsiv. Hodetelefonene var også gode.

Besetningen var litt reservert, men servicen var perfekt

I begynnelsen virket besetningen litt reservert på meg. Kanskje litt for «snobbete» og strengt etter reglene.

De var ikke ubehagelige. Bare ikke forvent den avslappede og vennlige holdningen man noen ganger opplever hos andre flyselskaper.

Selve servicen var imidlertid utmerket. Det er her Turkish Airlines virkelig viser hvorfor businessklassen deres har et så godt rykte.

Kokken om bord er også en fin detalj. Ja, det er delvis et show. Men det passer godt inn i den generelle servicen og gir et godt inntrykk.

Et flott toalettsett

Som samler av toalettvesker gjorde Turkish Airlines meg virkelig glad!

De gir hver og en av oss et litt forskjellig toalettsett – svart for menn og beige for kvinner.

Dessuten er vesken virkelig fin og praktisk. Den inneholder imidlertid i hovedsak bare standardartikler som øyemaske, sokker, tannkrem og tannbørste, samt fuktighetskremer.

I tillegg til toalettvesken venter den klassiske kombinasjonen av pute, teppe og tøfler (veldig behagelige) på setet,

Maten var det beste ved hele flyturen

Allerede før avgang fikk vi en velkomstdrink og en våtserviett.

Deretter delte besetningen ut menyen, som vi hadde med oss gjennom hele flyturen og brukte til å velge både middag og frokost.

Jeg ble overrasket over det ganske omfattende utvalget av vin og brennevin, men det var ingen blandede cocktailer i det hele tatt.

Etter take-off fikk vi servert noen små kanapeer. Deretter kom det en ny drink med nøtter, og først da begynte selve måltidsserveringen.

Alt ble servert i etapper. Det var ingen lange forsinkelser, men samtidig følte vi ikke at kabinpersonalet prøvde å rydde bort servicen så raskt som mulig.

Menyen bød på mange valgmuligheter, og vi hadde ingen problemer med å velge.

Jeg likte også borddekkingen med et lite kunstig stearinlys veldig godt. Det er egentlig litt tåpelig, men det er nettopp slike detaljer som kan gjøre atmosfæren om bord så mye hyggeligere.

Etter suppen kom hovedretten. Jeg valgte biff, og den var helt fantastisk.

Dessertene var også veldig gode. De smakte fantastisk, men var samtidig ikke altfor tunge. Etter hele måltidet følte jeg ikke at jeg ville ligge og vri meg i timevis i stedet for å sove.

Vi fikk vår egen flaske vann for natten. Gjennom hele flyturen var det også fritt tilgang til drikke og små snacks, som potetgull og nøtter, i kabinets kjøkken.

Vi benyttet oss ikke av dem. Etter at vi hadde fått servert et fullverdig måltid, var det ikke lenger behov for det.

Jeg sov ikke særlig godt, men det skyldtes ikke bare setet

Da setet var brettet ned til en seng, ble det igjen tydelig at det er ganske smalt. Dette merket jeg mest av alt i benplassen.

Samtidig var jeg imidlertid ikke trøtt i det hele tatt. Og det kan jeg selvfølgelig ikke klandre Turkish Airlines for.

Til slutt fikk jeg ikke mye søvn. Likevel kjedet jeg meg ikke et eneste øyeblikk under den 12 timer lange flyturen.

For første gang på lenge så jeg ikke en eneste av videoene jeg hadde lastet ned. Underholdningssystemet om bord var mer enn nok til å holde meg opptatt gjennom hele flyturen.

Utvalget av filmer og TV-serier var bra, skjermen reagerte raskt, og jeg hadde ingen problemer med betjeningen. Det er faktisk ganske stor ros for et underholdningssystem om bord.

En fantastisk detox-drink og en veldig god frokost

Før frokosten serverte kabinpersonalet en detox-drink. Og den var fantastisk.

Deretter spiste jeg litt yoghurt med granola. En lett, enkel og svært velsmakende frokost før landing.

Kjæresten min valgte en omelett med poteter, som også var grei. Bare kaffen var ikke helt på høyde.

En liten eske med sjokolade satte prikken over i-en på flyturen. Enda en liten ting som ikke betyr noe som helst, men som er en fin gest.

Rett til fast track ved ankomst

Etter landing i Istanbul hadde vi omtrent seks timer å vente før flyet vårt til Praha.

Først måtte vi imidlertid gjennom sikkerhetskontrollen for transferpassasjerer. Det finnes en egen hurtigkø for businessklasse, og hele prosessen tok mindre enn 5 minutter.

Jeg liker ikke Istanbul lufthavn på grunn av den enorme størrelsen. Men dette var godt organisert.

Vi tilbrakte resten av mellomlandingen i Turkish Airlines-loungen og med å se oss rundt i butikkene. Men jeg sparer mine inntrykk av loungen og videreflyvningen til Praha til min neste anmeldelse.

Ville jeg fly med Turkish Airlines igjen?

For 55 000 miles pluss 393 euro, absolutt ja.

Jeg var ikke spesielt imponert over selve setet. Jeg syntes det var smalt, det har ikke mye oppbevaringsplass, og det er ikke noe særlig privatliv fra midtgangen.

Hvis jeg skulle velge utelukkende basert på setet, ville jeg rangert den nye Air France Business Class og Lufthansas Allegris høyere.

Turkish Airlines kompenserer imidlertid mer enn godt for denne mangelen med det som faktisk skjer under flyreisen.

Maten var over gjennomsnittet. Servicen holdt en svært høy standard. Vi måtte ikke vente lenge på noe, kabinen var ren, alt fungerte, og underholdningssystemet om bord holdt meg underholdt gjennom hele flyturen uten problemer.

Så, alt i alt? Setet var litt «så som så». Resten av flyturen var betydelig bedre.